Melodi Grand Prix

3. mai 1986 kan man godt kalle en merkedag i Grieghallens historie. Den dagen var ihvertfall hele Norges- og sannsynligvis store deler av Europas øyne rettet mot Bergen og Grieghallen. Nå er det nok ingen land i Europa det er større interesse for Eurovision Song Contest i, enn Norge. Vi har til og med vårt eget navn på arrangementet - Melodi Grand Prix kaller vi det. Dette er programmet "ingen" ser, men alle har en mening om både før og etterpå. Men at det er et gigantisk arrangement både produksjonsmessig og publikumsmessig er det ingen tvil om.

˜ret før hadde "La det swinge" med Bobbysocks stukket av med seieren i Stockholm, og nå var det altså for første gang Norge sin tur å arrangere Eurovision Song Contest.

Debatten om hvor i Norge den internasjonale finalen skulle arrangeres, begynte allerede før vinnermelodien var ferdigsunget for andre gang. Men på den tiden var Harald Tusberg Underholdningssjef i NRK, og som alle vet er jo Tusberg bergenser.

Nå var det nok forhåpentligvis andre grunner for at Bergen og Grieghallen ble valgt. For eksempel det at det er ingen som kan stelle i stand en folkefest som bergenserne, og det er ingen andre byer i Norge som har en Grieghall. Med sine glimrende fasiliteter og erfarne stab var nok det, om sant skal sies, sannsynligvis den berømte tungen på vekstskålen. Sjølyst i Oslo og Stavanger Forum (arena for den norske finalen 1986) var i begynnelsen inne i bildet, men falt raskt av lasset.

De fleste husker nok i dag ikke hvilke plass Norges deltaker, Kjetil Stokkan endte på denne dagen i mai 1986 - han endte for ordens skyld på 12. plass, men at det var et særdeles vellykket arrangement vet de fleste. Den dag i dag snakkes det i Eurovision Song Contest kretser fremdeles om hvor fantastisk arrangementet i Bergen var, og hvilken folkefest det ble.

Om du så sendingen fra Grieghallen det året, eller i det hele tatt er gammel nok til å huske så langt tilbake vet ikke vi. Det vi i Grieghallen imidlertid har lyst til å gjøre, er å lette litt på sløret om fakta om det største enkeltarrangementet i Grieghallens historie - Eurovision Song Contest 1986.

Rundt regnet arbeidet til sammen ca 200 mennesker med arrangementet. Da er ikke musikere, artister, dirigenter og sikkerhetsfolk tatt med. Ca 100.000 arbeidstimer ble lagt ned til forberedelser og avvikling av showet. 100 musikere, artister og dirigenter var i aksjon den kvelden, og sendingen ble sett av over 200 millioner mennesker over hele Europa. I løpet av 3. mai, under prøvene og selve sendingen, ble det forbrukt 5 millioner watt strøm. Med det forbruket kunne en varmet opp en middels stor enebolig i et halvt år.

Hele sceneområdet i Grieghallen måtte bygges om. Bakerst i salen ble det bygget to etasjer med kommentatorbokser og installert eget vifteanlegg. Lett tilgjengelige toaletter til alle kommentatorene, tv-folkene og scenearbeiderne fantes ikke i nærheten, og løsningen ble derfor å bygge en liten "utedo" med Porta Pott - slik folk har på hytten, oppe under taket bakerst i salen. "Utedoen" står der enda, i tilfelle Norge skulle vinne igjen? Store artistgarderober med alle fasiliteter ble bygget ute på parkeringsplassen, for så å bli revet ned igjen dagen etter sending. Under arrangementet okkuperte NRK Nygård skole. De brukte skolens klasserom og ganger som base for sin stab av medarbeidere. Showet ble imidlertid sendt via egne sendebusser ute på parkeringsplassen.

Fordi Israel var med i konkurransen, var det et ekstra stort oppbud av sikkerhetsfolk i og rundt hallen. Mossad agenter svirret i korridorene og hele Grieghallen var inndelt i såkalte sikkerhetssoner med kontrollposter over alt. Alle som arbeidet med arrangementet hadde sikkerhetskort og fargekoder som indikerte hvilke soner de hadde lov å bevege seg i. Rett før sending ble hele Grieghallen saumfart av politi med bombehunder. Scenen, som var bygget om, skapte problemer for hundene. De kom seg ikke inn under selve scenen. Løsningen var å rive fra hverandre store deler av sceneområdet slik at hundene kunne komme til med snutene sine, for så å sette alt på plass igjen. Det var et slitsomt arbeid på et svært ugunstig tidspunkt, rett før sending, men politiet og hundene måtte gjøre jobben sin. Det ble viktig skulle det vise seg.

Det de færreste vet er at midt under sendingen ble det ringt inn en bombetrussel til Bergen Politikammer. Dilemmaet var selvsagt stort. Skulle de stoppe arrangementet midt under sending, tømme salen og saumfare Grieghallen på nytt, eller skulle de overse bombetrusselen og la arrangementet gå sin gang. Et enormt ansvar hvilte på politiet. På bakgrunn av at de nettopp hadde gjennomgått Grieghallen med lykt og snute før sending, valgte politiet å ikke foreta seg noe. Bombetrusselen viste seg heldigvis å være en makaber spøk.

Det var også en dramatisk hendelse like før sending. Da Dronning Sonja skulle gå fra bilen og inn i Grieghallen, stormet en lettere forvirret kvinne frem og helte en flytende veske av ubestemmelig slag over henne. Kvinnen ble raskt tatt hånd om og Sonja ført i sikkerhet. Prøver fra fluidumet ble i all hast fraktet til Bergen Politikammers laboratorium for en rask analyse. Det viste seg heldigvis at vesken bare inneholdt en blanding av olje og krydder. Dramatisk og pinlig var det i høyeste grad. Dronning Sonja, og flere med henne, kunne imidlertid puste lettet ut og slapp med skrekken. Hjelpsomme NRK- sminkøser hjalp dronningen med sminke og hårføner, slik at hun kunne være med å kaste sin glans over arrangementet.

Arrangementet og sendingen gikk ellers knirkefritt og uten problemer av noe slag. Værgudene, som hadde vært i heller dårlig humør dagene i forveien, viste seg fra sin beste side den dagen med strålende sol og temperaturer som varmet. Bergen sydet av liv og et utall uavhengige arrangementer, dratt i gang av næringslivet og privatpersoner, var med å sette sitt preg på byen med dens innbyggere og tilreisende. Folk hoppet på ski i Johanneskirkebakken og drev med notekast på Vågen. I tillegg lyste et gigantisk lasershow, etter datidens normer selvfølgelig, opp hele Ulriken, Rådhuset og litt til. Bergen og bergenserne inviterte til folkefest, og folkefest ble det. Eurovision Song Contest 3. mai 1986, er det største enkeltarrangement i Grieghallens historie.. så langt.