Symphony on Ice

Visste du at hele sceneområdet i Grieghallen har vært like islagt som Bergenhallen er om vinteren? Så utrolig og umulig som det høres ut, er det likevel sant. 17. og 18. november 1985 fremførte amerikanske Symphony on Ice en fantastisk isballett med tre forestillinger over to dager i Grieghallen.

John Curry Ice-skating Company med 15 av verdens fremste isdansere, danset rundt på skøyter og fremførte et ballettshow sammensatt av de flotteste ballettstykkene som er laget - blant annet deler av Svanesjøen - akkompagnert av et helt symfoniorkester. Med nydelige kullisser og smakfull lyssetting ble det en fantastisk opplevelse av høy kunstnerisk kvalitet.

For at showet skulle la seg gjennomføre måtte scenen islegges. For å få dette til ble det først lagt ut en presenning for å skjerme scenen for vann og is. Deretter ble det laget en matte av i-sopor for å få et jevnt underlag. Et sindig rørsystem i plast som skulle fungere som kjøleelementer ble lagt opp på i-soporen, og deretter koblet på et kjøleaggregat drevet av et eget strømaggregat (110 volt). Alt utstyret kom i to store containere fra USA.

Sand ble så lagt rundt kantene på duken slik at det hele ble formet som et basseng. Fra Bontelabo ble det hentet hele 7 tonn med knust is. Isen ble fordelt i "bassenget" med trillebårer og menneskelig håndkraft. Nå ble det pumpet kjøleveske inn i plastrørene, og da isen hadde festet seg ble "bassenget" fylt opp med vann fra husets brannslanger. Ca 20.000 liter vann gikk med, og etter 10 timer var isen klar. Issjefen i Bergenshallen kunne ikke gjort det bedre.

Under alle tre forestillingene opprettholdt Grieghallen sin normaltemperatur - til og med i orkestergraven, og isen forble like blank. Dessverre var det få bergensere som kjente sin besøkelsestid og bare 1.500 mennesker fordelt over tre forestillinger var innom dørene. Showet ble som nevnt en kunstnerisk suksess, men for den norske arrangøren ble Symphony on Ice dessverre en økonomisk fiasko. For Grieghallen som kulturinstitusjon og teknisk arrangør, vil arrangementet bli stående som et bevis på at det meste lar seg arrangere - uansett hvor umulig oppgaven synes. Det er ikke mange konserthus i verden som har islagt scenen sin frivillig.

Umiddelbart etter den siste publikummer hadde forlatt salen ble isen brutt opp med Kango-hammer og scenen klargjort for neste arrangement. The show must go on!