ABLOY – Kunstutstilling med Andreas Dolk

ABLOY – Andreas Dolk

Dolk startet som anonym sjablongkunstner i Melbournes gater i 2003. Der malte han ulovlig på vegger og gaten ble hans visningsrom. Han måtte lære seg å jobbe raskt, direkte og med risiko.

I mange år reiste han rundt og malte. Fra Melbourne til Lofoten ble gater utsmykket med Dolk’s sjablonger, og han ble raskt regnet som en av de mest innflytelsesrike innen kunstformen. Etter hvert startet Dolk å bevege seg bort fra sjablongene, og gatene. Han gikk over til aluminiumsplater som lerret og begynte sakte, men sikkert å finne et nytt uttrykk. Dette resulterte i flere utstillinger, men hele tiden dro han med seg elementer fra gaten inn i bildene.

Siden 2015 har han brukt aluminium som sitt lerret. Det er et materiale fullt av energi, og det tåler en voldsom prosess.

I 2018 valgte han å stå frem under eget navn, Andreas Hamran Færø, og forene de to sidene av seg selv ved å bruke kunstnernavnet Andreas Dolk.

«For meg symboliserer navnet overgangen fra det anonyme til det personlige, fra det flyktige til det varige, fra gaten til galleriet.»

Til ABLOY har Dolk bygget en enorm stansemaskin – tre meter høy og like bred.

«Jeg ville lage en maskin som kunne skape former i metall med presisjon, men også med et element av kaos. Maskinen lar meg trykke inn mønstre, lage kontrollerte bulker, eller helt uforutsigbare deformasjoner som minner om en krasj».

Videre er det en lang prosess: sveising, sliping, justering, lakkering.

Når lakken er påført og tørket begynner han å male, men ikke med en pensel.

«Jeg slår inn farger med malte stålverktøyer jeg selv har laget. Hver form, hvert slag setter igjen et merke. Det er et kollisjonspunkt, et fysisk minne. Jeg bruker kraft, men prøver samtidig å finne et poetisk rom i handlingen. Malerpenslene mine er skulpturer i stål- krasjet inn i et lerret av aluminium».

Hele skapelsesprosessen er ekstremt støyende, men resultatet er stille. Det er i denne behagelige stillheten friksjonen oppstår. Dolk prøver å fange det øyeblikket hvor fargene, refleksjonene, skyggene og høylysene spiller sammen.

«Jeg vil at verkene skal ha en ro, en eleganse – noe som balanserer den brutale prosessen som ligger bak».

Velkommen til utstilling.