Vil du bestille drikke og snacks?
Du kan nå forhåndsbestille varer med eller uten bord i foajeen. Dette gjelder både før forestilling og eventuelt i pausen.
God fornøyelse!
Du kan nå forhåndsbestille varer med eller uten bord i foajeen. Dette gjelder både før forestilling og eventuelt i pausen.
God fornøyelse!
Høsten 2018 inviterte vi til Brahmsfest med fire konserter i sin helhet viet Johannes Brahms’ musikk. På årets utgave setter vi også Brahms i sentrum, samtidig som vi trekker fram to personer som på ulike måter sto ham nær og som påvirket ham rent personlig og musikalsk – Clara og Robert Schumann. Johannes Brahms var Robert Schumanns protesjé. Schumann så på Brahms som den tyske musikkens frelser.
Samtidig som de to var nære venner, var Brahms forelsket i Schumanns kone, pianisten og komponisten Clara. I 1855 skrev han til henne – jeg kan ikke tenke på noe annet enn deg – hva har du gjort med meg? Hun var da 35 år og berømt, han var 21 år og mer beryktet enn berømt. Clara var samtidig Roberts muse og store kjærlighet. Da Robert Schumann prøvde å ta selvmord og ble innlagt på grunn av sin psykiske lidelse, flyttet Brahms inn hos Clara og de syv barna i Düsseldorf. Da Robert døde i 1856 fikk Clara og Brahms friheten til å gjøre hva de ville, men da sa Brahms takk og farvel og dro tilbake til Hamburg. De holdt uansett kontakten resten av livet, og Brahms sendte ofte sine komposisjoner til henne for å få hennes ærlige tilbakemeldinger.
Genoveva var Robert Schumanns eneste opera, men til tross for all den flotte musikken den inneholder, er det ouverturen som er det musikalske høydepunktet og som framføres oftest. Dobbelkonserten for fiolin, cello og orkester fra 1887 ble Brahms’ siste orkesterverk. Den ble urframført med hans tidligere venn Joseph Joachim på fiolin og Robert Hausmann på cello. Underveis hadde Brahms holdt Clara Schumann orientert om verket, og hun inviterte utøverne til å innøve verket hjemme hos seg selv.
Brahms’ eviggrønne fjerdesymfoni er rik på orkestrale farger, og melodi etter melodi strømmer gjennom orkesteret. Man kan forestille seg at dette er verket Brahms alltid hadde ønsket å komponere, hvor alt er i balanse og hans stemme kommer så klart til uttrykk. Hans biograf, Jan Swafford, skriver at symfonien er en gravsang for Brahms’ arv, Wien slik han kjente byen, og sine egne tapte kjære.
Edward Gardner dirigent
Melina Mandozzi fiolin
Rudi de Groote cello
Bergen Filharmoniske Orkester
Robert Schumann Genoveva, ouverture
Johannes Brahms Dobbelkonsert
Johannes Brahms Symfoni nr. 4
TETT PÅ I FOAJEEN
Kl. 18.45: Introduksjon ved Erling Sandmo